Bokmålsordboka
ubundet, ubunden
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| ubunden | ubundet | ubundne | ubundne |
| ubundet | |||
Betydning og bruk
- nå mest ubundet: ikke bunden (1)
Eksempel
- hunden var ubundet
- i uttrykk
- bare ubunden: ubestemt (4)
Faste uttrykk
- ubundet stilspråklig uttrykksmåte uten metrisk rytme og rim; prosa